år 1743

Prestegarden

Dette var hjemmet til prestene før i tida. Her kunne de stå i vinduet og se utover hele dalen, men også rett ned på kirka og kirkegården. Det var med andre ord kort vei på jobb.

Velkomé te gards…

Prestegården er veldig gammel, men vi vet ikke helt hvor gammel den er som gård eller prestegård. 

Det er funnet spor i bakken her etter folk fra yngre steinalder og mellomalder.

Det store hvite huset du ser på bildet over er hovedhuset på prestegarden. Når huset ble bygget var dette en av de større trehusa i Gudbrandsdalen.

I 1743 bygges hovedhuset opp på nytt, etter at det hadde brent ned året før. Presten som bodde der, Christofer Jensen Kraft, skadet seg i brannen og tapte også mange penger da det brant. 

Visste du at…
før i tida var det veldig mange hus som hørte til prestegarden. De fleste av disse er borte, og i dag er det igjen seks hus. Det er vognskjulet og fjøset med silo. Hovedhuset, drengestua og to stabbur som alle er fredet. 

Hva betyr det at husene
er fredet?

Prestene hadde mange oppgaver

I 1855–85 hadde Ringebu en prest, Niels Christian Hald (1808–1896), som ble veldig viktig for barn og unge. Ikke bare var han far til 13 barn, men han ble også på en måte «far» til 13 nye skolehus. Han fikk nemlig ansvaret for å gjøre om skolen i bygda. Fram til da hadde det vært omgangsskole, men fra 1860 skulle det bli fastskole. Hva var forskjellen på omgangsskole og fastskole?

 Niels Christian Hald
leser avisa i en av stuene i Prestegarden.

Tjenestefolk

Prestegarden var en stor gard og derfor var det bruk for mange arbeidsfolk. I 1680 jobbet det fire drenger (gutter/menn) og fire tjenestejenter der.

Drengene passet stall og hester, pløyde, sådde og tresket på åkeren, hogde ved og passet tørkestuggu (her tørka de ting). 

Tjenestejentene spant, vevde, vasket og hjalp til på kjøkkenet. De stelte fjøset og dyra, og var budeier på setra om sommeren.

Siste prest ut…

Den siste presten som bodde på prestegarden, var Reidun Rakontonirainy. Hun var vikarprest og bodde her sammen med mannen sin fram til 1991. Etter det ble gården stående tom i noen år.

I 1994 skulle Lillehammer arrangere OL og de måtte bygge flere nye arenaer. I Kvitfjell ble det bygd alpinanlegg. Etter OL har det blitt populært å bygge hytter i Kvitfjell. Einar Nagel Erichsen var en av dem som satset mange penger på denne hyttebyggingen. Han var også interessert i prestegarden og gav penger slik at det var mulig å restaurere hovedhuset.

I 1997 ble huset gjort om til galleri med 40 bilder av kunstneren Jakob Weidemann. Dette ble starten på Prestegarden slik vi kjenner den i dag.

Vil du vite mer om historia
Finn ut mer

Nåtid...

I dag brukes prestegarden til utstillinger, konserter, kurs, og i undervisning for skoleklasser. Her er det også et verksted for keramikere.
Husene og hagen holdes i stand av frivillige. Hva betyr det at de er frivillige?

prestegarden

Velg en av oppgavene under

Her kan du undre deg over ting, ta en utfordring eller gjøre morsomme aktiviteter. Noen av disse oppgavene kan du gjøre alene, mens andre er best å gjøre sammen.